Generell informasjon om domenenavn

Domenesøk
Dersom du ønsker informasjon om hvorvidt et domenenavn er ledig eller ikke, så kan du gjøre et domenesøk ved å klikke her (åpnes i ny fane).


Hva er et domenenavn?
Kort fortalt er et domenenavn en unik adresse på internett, hvor man for eksempel kan ha en egen hjemmeside og e-postadresser tilknyttet domenenavnet. Eksempelvis har de aller fleste norske firmaer i dag sin egen internettside på «www.firmanavn.no», med tilknyttede e-postadresser, «fornavn@firmanavn.no» eller «fornavn.etternavn@firmanavn.no». Domenenavnet vil i eksemplene være kun «firmanavn.no».

Hva betyr de ulike endelsene i domenenavn?
Det finnes per i dag et eget toppnivådomene for hvert enkelt land i verden, og alle har forskjellige endelser (også kalt landkoder). Norske domenenavn benytter endelsen «.no», mens man i Sverige, Danmark og Frankrike benytter endelsene «.se», «.dk» og «.fr». Mange multinasjonale selskaper legger mye ressurser i å registrere sitt firmanavn som domenenavn i så mange land som mulig, mens dette i de aller fleste tilfeller ikke er aktuelt for et lite, norsk firma, med mindre man ønsker å sikre seg domenenavn som kan være av strategisk betydning, enten i nåtid eller fremtid.

Som et tillegg til de forskjellige landkodene for alle verdens land, benyttes det også såkalte generiske toppnivådomener. Det mest kjente eksempelet på en slik domene-endelse er .com, mens også .net, .org og .info benyttes av mange. Disse domene-endelsene er logiske engelske forkortelser for ulike aktiviteter og virksomheter. Med et .com-domenenavn driver man commercial, med .org driver man gjerne en non-profit organization, også videre.

Gyldige tegn i domenenavn
Et domenenavn kan inneholde tallene 0-9, bokstavene a-å samt bindestrek, men det kan ikke begynne eller slutte med bindestrek. I tillegg kan det inneholde maksimalt 63 tegn totalt.


Eksempler på domenenavn som er gyldige:
«politiet.no» – Et såkalt bokstavdomene.
«112.no» – Et tall-domene.
«politiet-i-oslo.no». – Bokstavdomene med bindestrek.

Ulike priser på domenenavn i de forskjellige landene
Mange reagerer på at det er billig å registrere et domenenavn under .no, mens det er dyrt å registrere et domenenavn under for eksempel .as. Årsaken til prisforskjellene er at hvert enkelt land selv bestemmer hvor mye det skal koste å registrere et domenenavn. Et .no-domene koster eksempelvis 50 kroner å registrere, mens et .as-domene koster nesten ti ganger så mye. Prisene bestemmes av de forskjellige domeneforvalterne i de ulike landene, og styres gjerne av en offentlig instans i hvert land. Her finner du en prisliste over de domenenavn som kan registreres via FastName.


Hvem/hva er Norid?
NORID er registreringsenheten for .no-domenet, og alle norske domenenavn er registrert hos dem. Norid har fått i oppgave av Post- og Teletilsynet å forvalte søknadsbehandling og utforming av regelverk for .no-domenet, og tar i mot søknader fra såkalte registrarer. FastName er en godkjent registrar og sender søknader videre til Norid. En fullstendig liste over godkjente registrarer av .no – domenenavn hos Norid finner du her.


Regelverk
Noen land har et rigid regelverk når det gjelder registrering av domenenavn, mens andre er veldig liberale. Eksempelvis var regelverkene rundt registrering av .no-domenenavn utformet slik at det kun var bedrifter som kunne registrere .no-domener frem til 2014.

Fra og med juni 2014 kan både bedrifter og privatpersoner nå registrere domenenavn direkte under .no; forbeholdt at bedriften har et organisasjonsnummer i Brønnøysundregistrene eller at privatpersonen er over 18 år og er registrert i Folkeregisteret.

Bedrifter kan registrere inntil 100 .no-domener og privatpersoner kan registrere inntil 5 .no-domener.
I Sverige, derimot, er registrering av .se-domener helt åpent og kan registreres av en hvilken som helst person eller firma, bosatt hvor som helst i verden. Man har heller ingen kvote; man kan rett og slett registrere så mange domenenavn man vil. Det samme gjelder for internasjonale domene-endelser som .com, .net og .org.
Enkelte andre land, som for eksempel Tyskland, tillater at privatpersoner kan registrere tyske domenenavn (.de), men krever at de har tysk postadresse, dvs. at de må være bosatt i Tyskland.


Forbudte domenenavn

I Norge er det ikke lov å registrere domenenavn under .no som inneholder obskøne, profane uttrykk, da Norid ønsker å opprettholde en viss kvalitet over domenenavnene som blir registrert. Man kan heller ikke registrere stedsnavn under .no-domenet som for eksempel «oslo.no».

Derimot kan man registrere seg med et såkalt subdomene under oslo.no. Dersom du for eksempel driver snekkervirksomhet i Osloområdet, så kan du registrere «snekker-andersen.oslo.no». Ta en prat med oss dersom du ønsker en slik registrering, eller gjør et søk via vårt domenesøk.

Har du rett til å bruke et hvilket som helst domenenavn?
Du bør ikke bruke et navn som er i bruk av andre organisasjoner og virksomheter, eller navn som er forbudt av nasjonale, tekniske og/eller etiske hensyn. Vi anbefaler at du som søker på ledig domenenavn undersøker om andre kan ha registrerte rettigheter til domenenavnet. Dette kan undersøkes hos for eksempel patent- og varemerkeregisteret, og ved å slå opp i Brønnøysundregistrene.

Dersom du registrerer et .no-domenenavn, må du akseptere en egenerklæring tilknyttet domenesøknaden. Der bekrefter du at du blant annet ikke kjenner til at du bryter med en tredjeparts rett til domenet det søkes på.

Dersom du er i tvil om hvorvidt du kan bruke et domenenavn, kan du gjerne kontakte oss før du sender inn søknaden din.

Hva slags tjenester er inkludert i registreringen av et domenenavn?
Dette avhenger av hvilken leverandør du velger. Hos FastName får du flere tilleggstjenester sammen med domeneregistreringen;

– Mulighet til å bestille e-postpakke til domenenavnet
– Drift og egen administrasjon av DNS via vårt kontrollpanel
– Mulighet for å videresende domenenavnet til allerede eksisterende hjemmesider du måtte ha et annet sted (såkalt «URL-videresending»)
– Gratis support på telefon og e-post